Jordkvalitet
– vi skal fortsat udfordre de krav, som økologibevægelsen stiller til driftsmetoderne for at kunne bevare vores jordressource
En af grundpillerne i økologisk jordbrug er ønsket om at bevare og helst styrke ressourcegrundlaget, herunder først og fremmest den dyrkede jord. I dette nummer om jord og mark sættes fokus på en række dyrkningsaspekter i relation til produktion af en stor kvalitetsafgrøde uden at skade jorden samt det omgivende miljø. Man kan sige, at det fælles spørgsmål i disse artikler er ”hvor godt jorden gør det, vi vil have den til at gøre”. Netop denne lidt kryptiske formulering har været brugt som definition på begrebet jordkvalitet. Det er vigtigt, at både jordbrugere og forskere eksplicit og hele tiden tænker på de to ingredienser i formuleringen: 1) hvor godt fungerer jorden, og 2) hvad ønsker vi (som jordbrugere).
Hvis økologisk jordbrug fortsat skal være en pionerbevægelse, der reelt lever op til kravet om bevarelse af jordressourcen, er der behov for til stadighed at udfordre de krav, økologibevægelsen stiller til driftsmetoderne. Et eksempel er jordpakningen, hvor der i dag anvendes så store maskiner, at jordens fortsatte produktivitet og funktion som filter for næringsstoffer m.m. sættes over styr på grund af komprimering af dybe jordlag. Økologerne bør gå foran med hensyn til at vende denne udvikling – også selv om det ikke er et eksisterende krav til de økologiske driftsmetoder.
Det er også tankevækkende, at kravene til, hvad vi som mennesker ønsker af ’services’ fra jorden, ændres og udvides. Klimaændringerne medfører krav dels om brug af biomateriale til energiformål og dels om fjernelse af kulstof fra atmosfæren (oplagring i jorden). Disse krav skal håndteres samtidig med, at klimaændringerne forandrer betingelserne (f.x. temperatur samt nedbørsfrekvens og -mængder) for landbrugsdriften.
Der er masser af udfordringer og i heldigste fald vil økologibevægelsen endnu engang fungere som spydspids i en bæredygtig udvikling. God læselyst!
Per Schjønning, e-post: Per.Schjonning@agrsci.dk
Per Schjønning er seniorforsker ved Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. Han forsker i driftsmetodernes indflydelse på jordkvaliteten.
Om du har synpunkter på någon av artiklarna ska du gå till inlägget som presenterar den artikeln för att kommentera. För mer detaljerad information kan du titta i manualen (pdf). Om du vill skriva något mer generellt kring temat, som inte hör till en enskild artikel, kan du göra det som en kommentar till inledningsartikeln ovan.
En af grundpillerne i økologisk jordbrug er ønsket om at bevare og helst styrke ressourcegrundlaget, herunder først og fremmest den dyrkede jord. I dette nummer om jord og mark sættes fokus på en række dyrkningsaspekter i relation til produktion af en stor kvalitetsafgrøde uden at skade jorden samt det omgivende miljø. Man kan sige, at det fælles spørgsmål i disse artikler er ”hvor godt jorden gør det, vi vil have den til at gøre”. Netop denne lidt kryptiske formulering har været brugt som definition på begrebet jordkvalitet. Det er vigtigt, at både jordbrugere og forskere eksplicit og hele tiden tænker på de to ingredienser i formuleringen: 1) hvor godt fungerer jorden, og 2) hvad ønsker vi (som jordbrugere). Hvis økologisk jordbrug fortsat skal være en pionerbevægelse, der reelt lever op til kravet om bevarelse af jordressourcen, er der behov for til stadighed at udfordre de krav, økologibevægelsen stiller til driftsmetoderne. Et eksempel er jordpakningen, hvor der i dag anvendes så store maskiner, at jordens fortsatte produktivitet og funktion som filter for næringsstoffer m.m. sættes over styr på grund af komprimering af dybe jordlag. Økologerne bør gå foran med hensyn til at vende denne udvikling – også selv om det ikke er et eksisterende krav til de økologiske driftsmetoder.
Det er også tankevækkende, at kravene til, hvad vi som mennesker ønsker af ’services’ fra jorden, ændres og udvides. Klimaændringerne medfører krav dels om brug af biomateriale til energiformål og dels om fjernelse af kulstof fra atmosfæren (oplagring i jorden). Disse krav skal håndteres samtidig med, at klimaændringerne forandrer betingelserne (f.x. temperatur samt nedbørsfrekvens og -mængder) for landbrugsdriften.
Der er masser af udfordringer og i heldigste fald vil økologibevægelsen endnu engang fungere som spydspids i en bæredygtig udvikling. God læselyst!
Per Schjønning, e-post: Per.Schjonning@agrsci.dk
Per Schjønning er seniorforsker ved Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. Han forsker i driftsmetodernes indflydelse på jordkvaliteten.
Om du har synpunkter på någon av artiklarna ska du gå till inlägget som presenterar den artikeln för att kommentera. För mer detaljerad information kan du titta i manualen (pdf). Om du vill skriva något mer generellt kring temat, som inte hör till en enskild artikel, kan du göra det som en kommentar till inledningsartikeln ovan.
Hundra kg kväve klarade proteingräns
– försök med organiska gödselmedel på ekologiska växtodlingsgårdar i Skåne
I ett deltagardrivet projekt med forskare, rådgivare och lantbrukare har vi sökt lösningar för ett förbättrat utnyttjande av kväve (N) i ekologisk växtodling. I projektet har vi bland annat studerat effekten av olika organiska gödselmedel i vårvete. Med 100 kg totalkväve per hektar av rötrest, hönsgödsel och Biofer lyckades vårvetet klara 12-procentspärren för proteinhalt. Med halv giva blev vårvetet nerklassat till fodervete. Den höga givan av rötrest och hönsgödsel gav bäst lönsamhet i två gödslingsförsök 2007 och 2008. Den höga gödslingsgivan av de fasta gödselmedlen gav ett sämre kväveuttnyttjande än halv giva – ett pris som fick betalas för höga proteinhalter.
Läs mer i pdf-filen fnytt109_3-6.pdf
I ett deltagardrivet projekt med forskare, rådgivare och lantbrukare har vi sökt lösningar för ett förbättrat utnyttjande av kväve (N) i ekologisk växtodling. I projektet har vi bland annat studerat effekten av olika organiska gödselmedel i vårvete. Med 100 kg totalkväve per hektar av rötrest, hönsgödsel och Biofer lyckades vårvetet klara 12-procentspärren för proteinhalt. Med halv giva blev vårvetet nerklassat till fodervete. Den höga givan av rötrest och hönsgödsel gav bäst lönsamhet i två gödslingsförsök 2007 och 2008. Den höga gödslingsgivan av de fasta gödselmedlen gav ett sämre kväveuttnyttjande än halv giva – ett pris som fick betalas för höga proteinhalter.Läs mer i pdf-filen fnytt109_3-6.pdf
Brukningsmetoder styr åkerns bakterieflora
Försurande gödselmedel har större inverkan hos kväveomsättande bakterier i åkermark än andra gödselmedel. Karin Enwall konstaterar i sitt doktorsarbete vid SLU att vi kan påverka bakteriesamhällena även genom vårt val av odlingssystem och markskötsel. Organiska tillsatser till jorden, speciellt i kombination med mineralkväve, kan öka risken för kväveförluster.
Läs mer i pdf-filen fnytt109_7.pdf
Läs mer i pdf-filen fnytt109_7.pdf
Tung redskap i økologisk drift
– effekt på jord og avling?
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag.
Läs mer i pdf-filen fnytt109_8-11.pdf
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag.Läs mer i pdf-filen fnytt109_8-11.pdf
Rådgivardag med senaste nytt
– från forskning och försök inom ekologisk växtodling
Jordbruksverket i Sverige arrangerade den 22 januari 2009 en kursdag i Nässjö för rådgivare om aktuell forskning inom ekologisk växtodling. Resultat redovisades från en rad projekt, bland annat om växtnäringsförsörjning, biologisk kvävefixering och ogräsreglering.
Läs mer i pdf-filen fnytt109_12-14.pdf
Jordbruksverket i Sverige arrangerade den 22 januari 2009 en kursdag i Nässjö för rådgivare om aktuell forskning inom ekologisk växtodling. Resultat redovisades från en rad projekt, bland annat om växtnäringsförsörjning, biologisk kvävefixering och ogräsreglering.Läs mer i pdf-filen fnytt109_12-14.pdf
Dyrkingssystemers effekt på meitemark
Kløvereng i vekstskiftet øker meitemarkaktiviteten. Etter 10 år var det høyere antall og biomasse av meitemark (da. regnorm, sv. daggmask) i et økologisk kornsystem (sv. spannmålsodlingssystem) enn i to konvensjonelle. Det var ingen forskjell i meitemarkbiomasse mellom et konvensjonelt og økologisk engsystem (sv.vallodlingssystem), men det var flere meitemark i det konvensjonelle. Flest grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) ble funnet, deretter rosa (A. rosea) og stor meitemark (Lumbricus terrestris). Läs mer i pdf-filen fnytt109_15-17.pdf
Så fort blir kvävet tillgängligt
Huvuddelen av kvävet (da. kvælstof, no. nitrogen) i köttbenmjöl, Vinass och kycklinggödsel som blir växttillgängligt det första året efter spridning, frigörs inom en månad. Från nötgödsel (da. kvæggødning, no. storfegødsel) däremot är frigörelsen så långsam att man inte kan räkna med mer än gödselns ammoniuminnehåll under det första året efter gödsling. Detta visar en studie vid SLU i Skara där kvävemineraliseringen från olika gödselmedel studerats genom inkubation i fält.Läs mer i pdf-filen fnytt109_18-19.pdf
Ny kunskap om kväveomsättning i lerjord
– Resultat från studie i integrerade, ekologiska och konventionella växtföljder
För att utveckla svensk växtodling mot bättre lönsamhet och minskad negativ miljöpåverkan måste vi få större kunskap om omsättning och utnyttjande av kväve (N) i olika odlingssystem och växtföljder och hur olika faktorer interagerar, speciellt på lerjordar. Hur ska våra odlingssystem förändras för att säkerställa minimala förluster till luft och vatten? Vikten av välväxande grödor för att minska risken för utlakning av kväve poängteras i slutsatserna från en studie i tre olika växtföljder på den svenska försöksgården Logården.
Läs mer i pdf-filen fnytt109_20-25.pdf
För att utveckla svensk växtodling mot bättre lönsamhet och minskad negativ miljöpåverkan måste vi få större kunskap om omsättning och utnyttjande av kväve (N) i olika odlingssystem och växtföljder och hur olika faktorer interagerar, speciellt på lerjordar. Hur ska våra odlingssystem förändras för att säkerställa minimala förluster till luft och vatten? Vikten av välväxande grödor för att minska risken för utlakning av kväve poängteras i slutsatserna från en studie i tre olika växtföljder på den svenska försöksgården Logården.Läs mer i pdf-filen fnytt109_20-25.pdf
På vej mod den intelligente ukrudtsharve
En ukrudtsharve, der automatisk indstiller sig efter bekæmpelsesbehovet, er ikke længere en urealistisk fremtidsdrøm. Teknikken eksisterer, og om ganske få år vil vi se den brugt i forbindelse med marksprøjter. I de senere år har vi arbejdet på at udvikle de beslutningsstøttemodeller, som den automatiske harve skal bruge, og vi har udviklet et billedbehandlingsprogram, som bruges til at bestemme harvningens umiddelbare effekt på afgrøden. Programmet har flere anvendelsesmuligheder og kan bruges af alle. Läs mer i pdf-filen fnytt109_26-28.pdf
